Grønn vanndrage: en vanndrage for hjemmet

Den grønne vanndragen (Physignathus cocincinus) omtales ofte som vanndragen. I engelsktalende land kalles dyret den "kinesiske vanndragen", og det er faktisk noe mystisk og sublimt med det leguanlignende krypdyret. Denne asiatiske dragen fascinerer med sin livsstil. Har du god plass til et større terrarium, vil du være veldig fornøyd med denne kaldblodige skapningen. Du skal imidlertid ikke la deg skremme av en voksen hann med en lengde på ca. 1 m...

Naturlig spredning

Selv om den grønne vanndragen omtales som den "kinesiske vanndragen", er dens naturlige utbredelse på ingen måte begrenset til det sørlige Kina. Vanndragen befolker også andre regioner i Sørøst-Asia, som B. Myanmar, Thailand, Laos, Kambodsja og Vietnam.

Som navnet "vanndrage" antyder, søker disse krypdyrene nærhet til vann og foretrekker å leve i lavlandsregnskoger og fuktige skoger. De er ypperlige til å gjemme seg på tettgrodde bredder, og i tilfelle fare kan de floppe i vannet og dykke med lynets hastighet. Eller de er dyktige til å klatre i trær. De fanger mat i vannet så vel som på bakken og i grenene.

Akvatiske drager er matopportunister og spiser et bredt utvalg av skapninger. Disse inkluderer ulike insekter, krepsdyr, blåskjell og ormer. Men fisk, små øgler, små pattedyr og fugler blir også tatt. I tillegg til denne kjøttetende levemåten, forakter de ikke plantebasert mat. Vanndragen liker spesielt forskjellige typer frukt og grønnsaker. Noen av matvarene du kan mate agamet ditt inkluderer:

• insekter
• ormer
• mus
• andre gnagere
• dama
• kjøtt
• søt frukt

Vanndragens individuelle preferanser vil bli tydelige etter kort tid. Sørg alltid for et balansert og variert kosthold. Du kan støve matdyrene med passende vitamintilskudd før du fôrer dem. Du bør ikke overfôre dyrene, ellers blir de fort fete, noe som igjen forkorter forventet levealder.

I Sørøst-Asia er klimaet betydelig påvirket av monsunen. Dette gir mye regn fra midten av mai til oktober. Resten av året er det derimot ganske tørt. Likevel, selv i den tørre årstiden, er luftfuktigheten høy og svinger mellom 70 og 100% i løpet av året. Gjennomsnittstemperaturer er rundt 25-30°C.

Til biologi

Ulike arter pleide å tilhøre slekten vanndrager. Nærmere undersøkelser innenfor den zoologiske taksonomien har imidlertid vist at Physignathus cocincinus er monotypisk, altså den eneste arten innenfor slekten.

Akvatiske drager er mørkegrønne til gråaktige skoglevende gigantiske øgler som er daglige og gode svømmere. Disse krypdyrene har en taggete kam som løper fra bakhodet og ned på ryggen og, i de fleste tilfeller, fortsetter på halen. Hode, kjever og tenner er sterke.

I naturen danner de løse grupper, med hanner som danner territorier. Av denne grunn holdes hanner kun individuelt med flere hunndyr. Hannvannsdrager blir opptil 1 meter lange (hale inkludert). Hunnene forblir noe mindre ved 70 - 80 cm. Halen tar opp en tredjedel av den totale lengden.

Holdning og omsorg

Grønne vanndrager ligner mye på den grønne leguanen, men er betydelig mindre (selv om 1 m total lengde ikke er å spotte!) og derfor mer egnet for kjæledyrhold enn deres større fettere.

Når du holder dem, må du absolutt ta hensyn til lovbestemmelsene om dyrevelferd. I følge rapporten om minimumskravene for å holde reptiler datert 10. januar 1997, kreves det en minstestørrelse på terrariet på 4:3:5 eller 5:3:4 i forhold til hode-kroppslengden for et vannpar. drager. Med en hode-kroppslengde på 30 cm bør terrariet være minst 120 x 90 x 150 cm eller 150 x 90 x 120 cm.

Det er best å dekke side- og bakrutene til terrariet med korkplater eller modell kunstige bergarter av polystyren eller syntetisk harpiks. Et slikt interiør er ikke bare dekorativt, men forhindrer også at skremte agamaer som flykter i panikk banker snuten i glasset og pådrar seg alvorlige skader. Slik oppførsel er (dessverre) typisk for disse øglene: Hvis faren truer, reagerer de lynraskt med urettede rømningsreaksjoner. Du bør være spesielt oppmerksom på dette når du har med dyrene å gjøre og opptre forsiktig.

Sette opp terrariet

Siden vanndrager foretrekker å være nær vann i sitt naturlige habitat, bør du også ta hensyn til dette når du designer et terrarium. Vanndelen bør utgjøre minst 50% av gulvarealet og ha en minimumsdybde på 20 - 25 cm. For å muliggjøre enkel og fullstendig rengjøring av vanndelen, bør du være oppmerksom på et gulvsluk under installasjonen. Resterende del av jorda kan bestå av naturlige underlag. Imidlertid fører jord-sandblandinger raskt til forurensning av vannet og øker dermed vedlikeholdsinnsatsen. Stabile underlag som steinheller eller kunstige bergarter tas gjerne imot. Tykke klatregrener som ruver over vannet og andre klatremuligheter rommer disse krypdyrenes naturlige trang til å bevege seg.

Robuste levende planter som yuccapalmer, bromeliads eller Ficus benjamina er egnet for planting i terrariet. Totalt sett bør du sørge for mye privatliv (dekkede bak- og sidevegger), ellers kan dyrene bli urolige og raskt få panikk.
For å oppnå de nødvendige høye fuktighetsnivåene, bør du sprøyte kraftig morgen og kveld eller installere et sprinkleranlegg.

Temperatur og lys

For å oppnå dagtemperaturer på 25-30°C i terrariet, er det best å legge ut enten varmematter (i mindre terrarier) eller varmekabler (i store terrarier) på halvparten av gulvet. Ved legging av varmeelementer bør du ta hensyn til at vanndelen også skal varmes opp til rundt 25°C. Om natten kan temperaturene i landdelen falle til rundt 22-24°C. En timer er derfor veldig nyttig.

I tillegg bør du sørge for et lokalt varmested for hvert dyr med temperaturer mellom 35-40°C. Der kan dyrene tørke av etter bading og dermed hindre spredning av skadelige mikroorganismer. HQI-lys egner seg veldig godt til slike varmeflekker, da de også avgir noe UV-lys i tillegg til mye lys og varme. For å hindre skjelettforandringer/rakitt bør man utstyre dyrenes terrarium med egnet UV-B-belysning eller alternativt bestråle det med sterkere UV- lyspærer i inntil ca. 0,5 time hver 1-2 dag. Ta hensyn til at lyskildene må skiftes omtrent hver sjette måned fordi ytelsen reduseres.

Konklusjon: grønn vanndrage som kjæledyr

«Vanndragene» er håndterbare med tanke på å holde krav, men de krever mye plass og relativt mye tid for å passe på dem. Men siden de takler ulike elementer, hav og land, er de fascinerende og vakre å se.

Michael Freund er lærer på heltid ved en bayersk ungdomsskole med et mykt sted for å leve naturen. Under studiene fullførte han biologi som et didaktisk fag. Han er også aktiv forfatter for ulike blader og aktivt medlem av ulike foreninger, blant annet «Sukkulentenfreunde Passau».