Sebrafinker: sosiale fugler for nybegynnere

Sebrafinken er en relativt lettstelt fugl som også kan holdes som kjæledyr av nybegynnere. Her kan du finne ut alt om sebrafinkenes opprinnelse og holdeforhold.

Kjennetegn

Navn: sebrafink (Taeniopygia guttata)
Opprinnelse: Australia, Sundaøyene
Familie: finker (Estrildidae)
Størrelse: ca. 10-11 cm
Vekt: ca. 10-12 g
Farge: hvit, grå, beige; Hanner med sebramerker og oransje kinn.
Forventet levealder: ca. 5-7 år.
Oppbevaring: i grupper

Beskrivelse og opprinnelse

Sebrafinker (Taeniopygia guttata) er hjemmehørende i Australia og Sundaøyene. Sebrafinken fra Sundaøyene kalles også Timors sebrafink. De livlige fuglene er en underart av finker og er spesielt populære kjæledyr på grunn av deres sangferdigheter. I Asia ble de vakre dyrene tidlig holdt som prydfugler. Nøyaktig når fugler ble kjent som kjæledyr i Europa kan ikke sies. Den kjente franske ornitologen Vieillot skrev imidlertid om sebrafinken på begynnelsen av 1800-tallet.

Sebrafinken har fått navnet sitt fra det svarte og hvite tverrbåndet under det røde nebbet, på brystet og på halefjærene. I mellomtiden avles dyrene i forskjellige farger, med nesten 100 forskjellige raser. Et spesielt trekk er de oransje kinnene til fuglene. Hunnene har imidlertid et mer iøynefallende utseende. De er vanligvis bare farget hvite, grå eller beige. Sebrategningen og appelsinen mangler.

Livsstil

Sebrafinker foretrekker å leve i den gresskledde steppen, men helst i nærheten av vannkilder. Her har de utviklet en interessant metode for å beskytte seg mot fiender mens de drikker: de suger inn vannet med nebbet og flyr deretter umiddelbart videre. Så de blir aldri for lenge på et drikkested og gir ikke jegerne et angrepspunkt. Siden sebrafinker lever i ganske tørre områder, er de svært tilpasningsdyktige: Om nødvendig kan de overleve i flere uker uten vann.

I naturen lever de livlige dyrene i store svermer. Dette er grunnen til at tamme sebrafinker bare føler seg komfortable i grupper. De kommuniserer via lyder, selv om de har et mye mindre repertoar enn for eksempel kanarifugler. Bare sebrafinkene synger under frieri, ellers kommuniserer fuglene via horn, triller eller skravling. Sangen og mønsteret på fjærdrakten brukes til gjenkjennelse. Forskere fant også at, i motsetning til populær tro på at fugler ikke kan lukte, har sebrafinker luktreseptorer som lar dem gjenkjenne sine slektninger.

Sebrafinkene bygger reir omtrent to til tre meter over bakken i busker eller kratt. Sebrafinker har ikke en fast hekkesesong. De parer seg når forholdene er gunstige og det er nok vann, for eksempel. Hunnen legger omtrent fem egg per hekkesesong. Paret tar seg av avkommet sammen.

Den rette volieren for sebrafinker

Sebrafinkene som holdes som kjæledyr stammer for det meste fra den australske sebrafinken (Taeniopygia guttata castanotis). De er relativt enkle å ta vare på og egner seg derfor også for nybegynnere. Siden de livlige dyrene er veldig omgjengelige, er det best å holde dem i en større gruppe, hvorved du bør få omtrent like mange hanner og hunner. En voliere med et gulvareal på minst 120 x 60 cm (for inntil tre par) og en høyde på minst en meter er egnet som fugleskjul. Volieren skal være forhøyet, ca 80 cm over bakken. Hvis du ikke kan gi sebrafinkene fri flyt, bør volieren ha et gulvareal på 2 m² og en høyde på 2 meter (for maksimalt 20 dyr).

Buret bør være langt og smalt i stedet for kvadratisk for å gi nok plass til å fly. I tillegg må den ene siden være ugjennomsiktig. Det er best å utstyre buret med abbor laget av naturlige grener. Ideelt sett kan alle dyrene sitte ved siden av hverandre på en abbor. Plasser grenene så langt fra hverandre at sebrafinkene må fly for å nå dem. I tillegg trenger fuglene et sandbad. Du bør også gi dem et vannbad omtrent to ganger i uken.

Ved valg av plassering bør du passe på at buret ikke utsettes for trekk. Du bør også unngå temperatursvingninger. En temperatur på 20-25°C er ideell. Sebrafinkene dine trenger 10-14 timer med lys om dagen. Med kunstig belysning, sørg for at lampene har en UVA- og UVB-komponent og at du lager kunstige skumringsfaser. I prinsippet er det mulig å holde sebrafinker i en utendørs voliere hele året. Du må imidlertid gi dem et ly for den kalde årstiden der det er minst 15°C varmt. Denne skal være tilgjengelig fra den øverste tredjedelen av buret og må ikke være for mørk.

Holdning og kosthold

Sammenlignet med Amazonas papegøyer, for eksempel, er sebrafinker relativt lettstelte fugler. Du bør bare rengjøre volieren grundig omtrent en gang i uken og bytte ut fuglesanden. Drikke- og matskåler skal rengjøres godt hver dag. Du bør også tilby sebrafinkene dine reirkasser for yngelen, samt gress, kokosfibre og lignende, som dyrene kan bygge reir med i dem.

For å gi sebrafinkene nok mosjon og variasjon, bør du gi dem fri flyt i leiligheten i en time eller mer hver dag. Pass på at det ikke er giftige planter, farlige gjenstander som speil eller vifter, eller giftig rengjøring eller luksusmat i rommet. For å avslutte den frie flyturen kan du lokke fuglene tilbake i buret med velsmakende mat. Ikke prøv å fange dyrene for hånd. Det vil sette dem under enormt stress og øke risikoen for skader.

Når det kommer til ernæring er heller ikke sebrafinker spesielt kompliserte. Gi dem en daglig eksotisk matblanding som inneholder forskjellige typer hirse og gressfrø. Du må til enhver tid gi sebrafinkene vann, magestein og kuttbein. Du bør også gi dem grøntfôr, grønnsaker og frukt hver dag, men minst to ganger i uken. Pass på at du alltid fjerner matrestene slik at fuglene dine ikke blir syke av de bortskjemte matrestene.