Marsvin holder eldre opptatt i koronatider

Min svigermor bor hos oss. Ikke i samme hus, men på samme tomt. For to år siden flyttet hun til oss fra nord til koselige Oberfranken og blomstret virkelig her igjen. For hun er endelig ikke alene etter min svigerfars død. For det kan være nyttig her hos oss og avlaster oss enormt i hverdagen. Til gjengjeld vet hun at noen alltid er der for henne. Hun er 85 år gammel. Vi ser hverandre hver dag. Mer i det siste, og i en uke bare fra vindu til vindu, fordi datteren vår er litt forkjølet. Bestemor er ikke bekymret fordi hun sier "Jeg har overlevd verre". Likevel ønsker jeg å opptre ansvarlig. Mange eldre er som vår bestemor. Du er mye alene i tider med Corona. Men hvor ensomme seniorer ikke i denne vanskelige tiden?

Seniorer trenger en meningsfull jobb

Akkurat da vi bestemte oss for å isolere oss fra bestemor en god stund, kom en telefon fra naboene. De spurte om vi kunne mate marsvinene deres, da de ville trekke seg tilbake til helgen deres hjemme fra Corona og alle nyhetene om det. Vi følte at dette var heldig, for det er en oppgave som bestemoren vår gjerne tar på seg. Da vi foreslo dette til naboene våre, ble de begeistret og ringte min svigermor direkte. Så glad hun var! Fra nå av går hun bort til naboens hage hver dag. Familien Meerie på fem holder til på den overbygde terrassen deres i en isolert låve med en selvbygd utendørs innhegning. Hun sørger for at meeriene har ferskt høy flere ganger om dagen. De første løvetannbladene plukkes også, samt ferskt gress og grønnsaksrester fra kjøkkenet. De minste får fruktmat av henne en gang om dagen. Og under kveldstelefonsamtalen vår , forteller hun meg at hun tar bussen i morgen for å få litt snacks til slynglerne.

«Jeg håper de ikke blir for tykke», tenker jeg for meg selv, men jeg er glad for at hun har en så fin jobb med å ta vare på naboenes dyr. Det gjør denne merkelige tiden lettere for henne, og jeg har allerede funnet ut hvordan jeg kan be om unnskyldning til naboene for å sette grisene på diett.

I dag så jeg bestemor gå over igjen og fra det åpne vinduet kunne jeg høre henne snakke med de nye vennene sine. Hun husker ikke navnene deres, de er på engelsk, så hun har laget sitt eget. Erna og Hilde.... Resten skjønte jeg ikke. Jeg tror Paul var der også. Hun har dratt en hagestol til innhegningen og forteller de små dyrene historier om hvor vanskelig dette er, men det går også over. Og mens hun feier opp litt bæsj, snakker hun om flyttingen hit, hvor godt hun liker det her, men også hvordan hun i utgangspunktet var redd for å forlate huset og vennene sine. Men nå er hun glad for å være sammen med familien. Hun forteller dem:

Familien din kommer snart tilbake, så du trenger ikke å bekymre deg. Inntil da skal jeg ta godt vare på deg.

Dyr er bra for sjelen

Jeg har dårlig samvittighet fordi jeg står ved vinduet og lytter – men jeg kan ikke la være. Jeg er igjen fascinert av hvor gode dyr er for sjelen vår. Og jeg er takknemlig fordi jeg nettopp innså at bestemor er i godt selskap med marsvinene. Hun drar nok dit to eller tre ganger så ofte som det faktisk er nødvendig, men hva pokker. Knirkingen høres ut som om grisene også alltid er glade.

Vår bestemor har opplevd mye. Hun har holdt ut harde tider og jobbet hardt hele livet. Hun er veldig fleksibel i sine 85 år og takler det daglige kaoset vårt overraskende bra. Det blir først vanskelig når hun blir fratatt oppgaver som for lengst er blitt rutine for henne. Da føler hun seg raskt ubrukelig og mister energien. Spesielt nå som seniortreffene hennes er avlyst og hennes ukentlige kaffe med en ny venn ikke skjer heller.

Kjæledyr og eldre utgjør et verdifullt fellesskap

Jeg tror spesielt seniorer trenger å føle seg nødvendige. Og nå som vi må isolere oss fra henne, trenger marsvinene henne. De gir henne et smil og holder henne ganske opptatt på samme tid. Jeg skjønner hvorfor det er aldershjem som holder undulat, for eksempel. De svært avanserte lar til og med holde kjæledyr eller besøk av kjæledyr, fordi det nå er kjent at kjæledyr er spesielt bra for ensomme og demente eldre og reduserer risikoen for depresjon betydelig. Jeg tror det utvikler seg et ekte vennskap mellom bestemoren vår og marsvinene. Jeg håper hun fortsatt kan besøke dem når naboene våre er tilbake.

Corona gir meg ideer

Nok en gang utløser Corona-krisen en positiv tankekjede i meg. Jeg ser allerede for meg hvordan jeg kan bruke bestemor enda bedre i fremtiden når det kommer til å passe på hundene våre. En venninne av meg synes det er så flott at hun ba bestemoren vår passe på kaninene sine på ferie. Forutsatt at ferien kan finne sted. Hvem vet, kanskje ordet sprer seg.

Jeg tror det er en god idé å involvere de eldste medlemmene av samfunnet vårt i stell og pleie av kjæledyrene våre. Kanskje du har noen du kan stole på med kjæledyret ditt, eller kanskje noen i nabolaget ditt som er alene og gjerne vil mate kjæledyrene dine eller bare tilbringe noen minutter med dem. Skaper nærhet i en kontaktløs tid!