Forsiktig, vippevindu! Farlig felle for katter

Vippvinduer tiltrekker seg katter på magisk vis. De gjør dem i stand til å se utover og tillate nær observasjon. Skråvinduer kan imidlertid fort bli en farlig og til og med livsfarlig felle for katter. Katten ser en slags utgang i gapet mellom vinduskarmen og vindusrammen som oppstår når vinduet vippes. Hun vil prøve å slippe gjennom der for å komme seg ut. Men fordi spalten smalner kraftig mot bunnen, er det stor risiko for at dyret setter seg fast og blir fanget. Da er det fare for alvorlige skader. Katten skal frigjøres så snart som mulig og umiddelbart undersøkes av veterinær.

Hvilke helseproblemer kan føre til?

En katt som sitter fast i et bunnhengt vindu vil prøve å frigjøre seg selv. De tilhørende bevegelsene, i kombinasjon med kroppsvekten, fører vanligvis til at hun synker enda lavere. Som et resultat blir kroppen din betydelig komprimert i området mellom kystbuen og bekkenet. Resultatet kan være massive kontusjoner som fører til vevs- og organskader. I tillegg er det ikke uvanlig at muskler blir skadet og at nervebaner og årer blir klemt. Ryggraden og benmargen kan også påvirkes. Blodtilførselen blir uunngåelig avbrutt ved de direkte trykkpunktene der vinduet og kroppen møtes. Dette avbruddet fører i sin tur vanligvis til alvorlig nevrologisk skade i området av bakbenene, som vanligvis er forbundet med symptomer på lammelse. Veterinærmedisinen har i denne sammenheng laget sitt eget fagbegrep – man snakker om vippevindu-syndrom.

Hvordan frigjør du katten din fra det nederste vinduet?

Hvis du oppdager en katt fanget i en sprekk i et bunnhengt vindu, bør du handle umiddelbart og frigjøre dyret. Dette krever stor forsiktighet. Plasser den ene hånden under kattens bryst og den andre under magen. Neste trinn er å løfte katten forsiktig. Løftet skal imidlertid bare være noen få centimeter og kun gjøres til du har nådd et punkt i spalten som dyret kan løftes ut gjennom. Siden ryggraden blant annet kan bli skadet, bør du unngå alle rykkete bevegelser. Å snakke med katten kan bidra til å roe henne ned.

Hva skjer etter frigjøringen?

Katter er svært følsomme dyr og klarer knapt å signalisere til mennesker at de har det vondt og er skadet. Sjokksituasjonen og adrenalinet som frigjøres som et resultat gjør at katten ofte oppfører seg rolig eller til og med kryper bort etter å ha blitt frigjort fra sin farlige situasjon. Du bør imidlertid ikke la det lure deg. Uansett er det lurt å få katten undersøkt av veterinær umiddelbart. Du bør ikke under noen omstendigheter vente lenge før du gjør det, ellers kan det være for sent med hjelpetiltak. Det er best å pakke katten forsiktig inn i et teppe så snart du har frigjort den og ta den med til veterinæren eller til dyresykehuset. Kun eksperter kan fastslå om og hvor hardt dyret er skadet. Dette gjelder spesielt indre skader i organene og eventuelle tegn på lammelser som kan oppstå.

Under undersøkelsen får katten vanligvis en infusjonsløsning. Dette hjelper til med å stabilisere sirkulasjonen hennes etter det alvorlige sjokket hun led av å bli fanget. Svært ofte vil veterinæren da også injisere kortison. På den ene siden hemmer den betennelse som kan oppstå fra skader, og sikrer på den annen side nøytralisering av giftige metabolske produkter. Disse dannes veldig ofte når oksygen kommer tilbake i cellevevet gjennom blodstrømmen. Til slutt, når katten først behandles, vil veterinæren etter all sannsynlighet også gi en høy dose smertestillende medisiner for å lindre smertene som utvilsomt er tilstede og la dyret roe seg ned. De videre behandlingstrinnene avhenger naturligvis av typen og alvorlighetsgraden av skadene. Noen ganger kan måneder med terapi være nødvendig.

Hvordan behandles tilt window syndrom?

Som allerede angitt, er det såkalte vippevindussyndromet den vanligste sykdommen når en katt ble fanget. Behandlingen består av to deler. I tillegg til grunnundersøkelsen handler første avsnitt først og fremst om smertelindring og å fastslå nøyaktig hvilke baklemmer som er påvirket av tegn på lammelser og hvor alvorlig. I de fleste tilfeller tar dette ikke lang tid og er ukomplisert.

Den andre delen av behandlingen tar imidlertid mye lengre tid. Dette er dyrefysioterapi, som har som mål å gjøre katten mobil igjen. Veterinærforskning har vist at rundt tre fjerdedeler av alle katter som rammes av vippevindussyndrom blir fullstendig kurert med sofistikert fysioterapi. Konkret betyr dette at dyrene kan bevege seg igjen etter behandlingen på samme måte som før hendelsen. Fysioterapi foregår også i to faser. I fase én blir hovedsakelig musklene i bakekstremitetene massert. Dette fremmer ikke bare blodsirkulasjonen i musklene, men lindrer også eventuelle kramper og sammenvoksninger som kan ha utviklet seg i vevet. Intensiteten på muskelmassasjen tilpasses kattens smertefølsomhet.

Når dyret ikke lenger har smerter, følger fase to av fysioterapi. Først blir bakbena strukket og bøyd av terapeuten. Dette bevarer bevegeligheten til leddene. Til slutt følger aktiv bevegelsesterapi, hvor terapeuten hjelper katten å gå. Han utnytter at dyret prøver å komme seg på beina igjen av seg selv. En polstret boks brukes vanligvis i denne sammenhengen som katten plasseres i. Prinsippet gjelder alltid at aktiv bevegelse er den beste garantien for å gjenvinne full bevegelighet. For å si det rett ut: Du kan ikke gjøre denne dyrefysioterapien selv, du trenger en fagperson til det. Men du kan hjelpe med det. Hovedsaken er at katten din kan bevege seg fritt igjen.