Listehunder: lovlig hunderasisme?

Som liten veterinær og hundeeier på samme tid har den pågående debatten om de såkalte kamphundene – eller listehundene – opptatt meg personlig lenge. I det følgende vil jeg gjerne gi deg en forståelse av mitt personlige synspunkt.

Hvor kommer inndelingen i "listehunder" og "normale hunder" fra?

Ett spørsmål driver meg fremover: Hvordan kunne dette ha skjedd? Hvem pokker kom på ideen om å lage en liste som navngir hunderaser som generelt anses som ondsinnede fra fødselen i enkelte føderale stater? Voldelige mennesker blir heller ikke født. Eller er det skyldige babyer?

Ingen med dokumentert ekspertise innen hundeatferdsbiologi har noen gang antydet at aggresjon er genetisk konstruert. Videre er det ikke en eneste ekspert som hevder at atferdsmønstre går i arv. Det er vitenskapelig bevist flere ganger at atferden til hvert individ er generert utelukkende av erfaring og oppdragelse. Ikke gjennom gener. Du kan kalle det hele "hunderasisme". For det vil være like rasistisk å påstå at mørkhudede generelt er mer voldelige enn lyshudede.

Langt utdaterte regler

Så da politikere i år 2000, etter det dødelige bittangrepet av to hunder til en tidligere straffedømt kriminell startet en regelrett aktivisme med innføringen av raselisten, er dette kanskje fortsatt forståelig for meg. Selv om det da som nå ikke var bevis på en genetisk tendens til aggresjon hos individuelle hunderaser.

Jeg er imidlertid overrasket over at disse vilkårlige listene fortsatt er gyldige i enkelte føderale stater i dag, 20 år senere, selv om det ikke er bevis for genetisk betinget aggresjon.

Problemløser hundeskatt?

Blant annet er vurderingen av hundeavgiften ofte knyttet til kamphundlistene. I noen byer og samfunn blir det gjort forsøk på å frigjøre områdene til de listede hunderasene ved å beskatte disse rasene ublu. Der en ikke-oppført hund enkelte steder beskattes med i underkant av €100 i året, kan en såkalt angrepshund koste opptil €1500 i året i hundeavgift.

Denne skatten er forøvrig ikke øremerket – det betyr at inntektene den genererer ikke trenger å komme hundeeierskapet i nærområdet til gode. I stedet kan inntektene som genereres på denne måten brukes til helt andre tiltak. Denne prosedyren ser ut til å være et velprøvd middel i mange byer og lokalsamfunn over hele landet for å enten strengt redusere antall hunder på listen eller for å flå eieren så mye som mulig økonomisk.

Min erfaring i 20 år som veterinær

Jeg har vært i veterinæryrket i snart 20 år nå (både som veterinær og veterinær), men har aldri møtt en eneste aggressiv listehund. Helt i motsetning til de helt utrente små hundene, som ikke akkurat er sjeldne. Jeg kan bare smile trett av argumentet om at de søte små fluffene ikke ville forårsake noen skade. På et tidspunkt mistet jeg tellingen på antall ganger jeg har blitt bitt i hendene eller ansiktet av disse minisofa-ulvene uten forvarsel.

I Nordrhein-Westfalen kan hunder med skulderhøyde mindre enn 40 cm og kroppsvekt under 20 kg holdes lovlig selv uten bevis for kompetanse. Hvor er logikken i det?

Utdanning er alt og slutt

Argumentet om at noen såkalte kamphunder har økt bitt fungerer forresten ikke fordi jeg, som nevnt ovenfor, aldri har sett en som ville ha benyttet seg av det - de små, oh-så søte laphundene, på den andre hånd, ganske ofte. Utdanning er målestokken for alle ting her.
Til sammenligning: En bil med høye hestekrefter er ikke farligere enn en familiestasjonsvogn.

Hvis nyheten (eller til og med en video) om en bitehendelse går viralt, kan man anta at gjerningsmannen er en listehund som ble 'bevæpnet' av en fullstendig inkompetent og villedet eier.
Media liker å kaste seg over slike hendelser – ryktet til disse rasene har blitt hardt skadet av dem de siste årene. På den annen side er de vanligste biteangrepene på hunder og mennesker forårsaket av den ubestridte lederen, schæferhunden. Ingen ønsker å se dette, fordi de anses som 'ufarlige'. I motsetning til SoKas har disse rasene, som generelt ikke er ufarlige, en sterk lobby, som dessverre ikke har vært forpliktet til likestilling av hunderaser siden innføringen av hunderasisme - en virkelig skam og uforståelig for meg.

Min konklusjon

Selv om jeg på ingen måte etterlyser at listene utvides til å omfatte raser som faktisk ofte er involvert i bitehendelser, bør politikerne seriøst vurdere om det ikke er på tide at den helt uberettigede og ubegrunnede rasismen legges på hylla.
Hva med å avgjøre individuelt for hvert dyr om det er klassifisert som farlig? Innføringen av et hundekort for hver hund (uansett hvilken rase) er bare ett av mange alternativer.

Siden denne artikkelen frem til dette punktet i stor grad har representert min mening om dette emnet, bør et avsluttende argument mot disse listene nå følge - i form av ugjendrivelige fakta - bitestatistikken:
I hver statistikk publisert til dags dato (uansett over hvilken periode av tid i uansett hvilken føderal stat), spiller såkalte angrepshunder en absolutt underordnet rolle - vanligvis er betydelig mer enn 90% av alle skader på mennesker og dyr forårsaket av ikke-listede hunderaser. Antall bitehendelser har til og med vært ganske konstant
de siste tiårene (etter at listene ble introdusert).

Listene som ble innført for lovregulering av hundebitt har sviktet over hele linja, siden de ikke kunne føre til en vesentlig reduksjon og derfor bør avskaffes en gang for alle.